Diversity Icebreaker

FAQ

 

  

A. Hva kan vi si om de ulike fargene?
 

 

B. Jeg har tatt testen, hva gjør jeg så?

 

 

__________________________________________________________________________
 

 

1. Is Diversity Icebreaker a personality instrument?

2. What is different between Diversity Icebreaker and MBTI and other Jungian like concepts?

3. What are the alternatives of how to make groups on different colors in seminars?

4. How do you make groups with same number?

5. Why Green first?

__________________________________________________________________________

6. Use of Flip charts?

7. What kind of tasks do you give the groups?

8. Do participants repeat the questionnaire content when they define the colors in groups?

9. How many participants are recommended?

10. How long time does this take?

__________________________________________________________________________


11. Is there a political reason for the different colors?

12. Humor and having fun is typical for the process of Diversity Icebreaker. What creates the humor?

13. How do you promote learning and how do you formulate learning concepts?

14. What are different ways to follow up the collectivization process?

15. If some people ask, what is really typical for Red, Blue and Green, what to say?

__________________________________________________________________________

16. What are potential pitfalls?

17. If there are lacking one color in a team, should we recruit a person with these color quality?

18. Advanced facilitator skills

19. Do you expect this process to vary dependent on cultural dimensions like Individualism and Collectivism?

20. How is this linked to teamwork?

21. What about the ethical aspect of changing behavior due to who you talk to?


__________________________________________________________________________

 

 

 

 


 

 

 

 

 

A. Hva kan vi si om de ulike fargene?

 

Nedenfor finner du først beskrevet hva som karakteriserer de ulike preferansene, basert på den formen som er benyttet i spørreskjemaet. Deretter er det med utgangspunkt i valideringsarbeide beskrevet flere egenskaper.

 


Personer med BLÅ preferanse:


 

 

1) Personer med sterk blå preferanse er mer opptatt av å være konkrete og praktiske. De liker å beregne seg fram til løsninger på en systematisk måte. De er oppatt av at ting skal være nyttige og tjene en hensikt. Kommunikasjonens formål er å sørge for at oppgaver blir løst på en presis måte. I beslutningsprosesser er de tilhenger av at fakta legges fram, og argumenter veies ut fra nytteverdi og måloppnåelse. De er opptatt av at sluttresultatet skal være presist og riktig på detaljnivå.

 

 

2) I møte med blå personer:

 

  • Vær jordnær, praktisk, nytteorientert
  • Vær logisk, målrettet
  • Bruk fakta og eksempler
  • Fokuser på detaljer
  • Bruk tall og beregninger
  • Vær strukturert og godt forberedt

 

 

 

3) Tilleggsinformasjon om de blå:


De har en tendens til å tenke seg om og vurdere konsekvenser før de sier noe eller gjør noe konkret. De er gode til å fokusere målrettet i den hensikt å fullføre en jobb. De er lite dominante sosialt, og er ikke de som oftest prater om følelser eller lar seg rive med i fantasiens verden. De søker ikke opp spenning for spenningens egen skyld, og lar seg ikke rive med i positive følelsers frie løp.

 

Impulsiviteten er ikke det som preger egen hverdag, og spontane innspill blir mest sett på som forstyrrelser. Hva som er gjort tidligere, blir vektlagt med tanke på hva som er å foretrekke framover. Gjennomføring i henhold til plan er viktigere enn fleksibilitet ut fra nye og kreative ideer. Deres praktiske og jordnære stil begrenser deres åpenhet for mange ulike type erfaringer. De er samvittighetsfulle og pålitelige, og derved vinner de tillit over tid. Pliktoppfyllende og selvdisiplin er kombinert med en viss porsjon ordenssans. Forsiktighet og pålitelighet blir en dyd.

 

Blå personer tar hensyn til gruppens ønsker og bidrar konstruktivt og samvittighetsfullt til fellesskapet, og kan i slike sammenhenger også strekke seg langt i lojalitetshensyn, både overfor gruppen, lederen og organisasjonen. Man ønsker ikke konflikter, men søker produktivt og harmonisk samspill uten for mye atspredelser. Mennesker med blå preferanse sees oftest på som ryddige, fokuserte, rasjonelle og uten utidig følelsesmessig utflytenhet og uten stort behov for å markere seg i sosiale sammenhenger.

 

 

 

 

Blå personer bør være oppmerksom på:


  • Ikke strekk dere for langt i forhold til gruppen og ledelsen, på bekostning av dere selv.
  • Kjenn etter det som er deres egne grenser, og gi uttrykk for dette tidlig.
  • Vær klar over at andre i større grad vektlegger relasjoner og vær bevisst egen motstand mot forandring.

 

 

 

 

Personer med RØD preferanse:

 

 

 

1) Personer med sterk rød preferanse liker å være sammen med andre mennesker. De har mange venner, og får mye energi av samvær og dialog. Personlig og entusiastisk budskap er viktig for å vinne fram. De oppnår lett trygg og åpen dialog med nye mennesker. De er åpne om egne følelser, og opplever det lett å samtale om dette med andre. Samtidig viser de respekt og tålmodighet overfor andre. Harmonien i den sosiale sammenhengen er viktigst, noe som gjør at konkret arbeid kan bli nedprioritert. Kommunikasjonens formål er å sørge for inkludering og samhold.

 

 

 

2) I møte med "røde" personer:

 

  • Bruk samtalen, harmonisk diskusjon
  • Vær personlig og entusiastisk
  • Fokuser på de sosiale konsekvensene og fellesskapet
  • Vis hensynsfullhet og tillit

 

 

 

3) Tilleggsinformasjon om de "røde":

 

De har en tendens til å være spontane og impulsive i møte med andre mennesker. De beskrives ofte som varme og lett omgjengelige, og med evne til å skape trygghet og positive følelser mellom mennesker. Den følelsesmessige biten er mer viktig enn handling og konkrete idéer. Ikke bare er det viktig, men det å kunne være nær og klar på egne følelser samt oppmerksom på andres følelser er en styrke de har. Samtidig kan de være bevisst at de selv eller andre kanskje tar for stor plass og oppmerksomhet i gruppen. Men, med denne oppmerksomheten fungerer de ofte godt som integratorer i gruppen, sørger for inkludering og respekt på tross av forskjellighet. De opptrer sosialt ansvarlig, samtidig som de er opptatt av den respekt for den enkelte person. De er mindre ambisiøse i det å nå målsettinger, og kan være vanskelig å få samlet til fokusert innsats over lenger tid. Historiske fakta og klare analyser blir mindre viktig i forhold til det å skape en løsning gjennom samtalene her og nå. De kan ofte være selvoppofrende for å kunne sørge for tilfredshet og harmoni.

 

 

 

 

Røde personer bør være oppmerksom på:

 

  • Sørg for struktur og kontinuitet i arbeidsoppgavene.
  • Vær obs på at ikke alle andre har like lett for å ta ordet og si ting.
  • Respekter andres behov for ro og konsentrasjon.

 



Personer med Grønn preferanse:

 

 

 

1) Personer med sterk grønn preferanse trigges lett av nye idéer og muligheten av å gjøre ting annerledes. Uvanlig og utradisjonelle idéer og løsninger vekker personenes entusiasme. De liker å dukke ned i problemstillinger samtidig som de leter etter helhetsforståelse og nye vinklinger på oppgaven. Dette gjør at de mange ganger kommer fram med fantasifulle løsninger som kopler sammen idéer fra ulike områder. De er ambisiøse og setter høye mål, gjerne med vide perspektiver på morgendagens muligheter.

 

 

 

2) I møte med "grønne" personer: 

 

  • Gi tid til refleksjon og ettertanke
  • Fokuser på overordnete idéer, helhet og sammenhenger
  • Vær positiv til forandringer og muligheter i fremtiden, visjonær
  • Vær åpen for kreative og nyskapende idéer
  • Fokuser på én ting av gangen, grundig
  • Sett høye mål
  • Vær verdiorientert

 

 

3) Tillegsinformasjon om de "grønne":

 

De kan ha en tendens til å markere seg, gjerne raskt med tanker og idéer som kan dominere og legge føringer på videre fokus. De er meget åpne for nye tankemåter og nye idéer, og lar seg lett rive med eller føre an i luftige og spennende diskusjoner. Impulsivitet og kreativitet er hverdagsformen. De kan finne på å bruke følelser og skjønnhet som inspirasjon og begrunnelse for hva de synes er viktig. De tenker seg ikke lenge om og vurderer ikke konsekvenser før de sier noe eller gjør noe konkret. De er gode til å fokusere på alternative løsninger i idédugnader, men er ikke nødvendigvis de som har mest tålmodighet til å fullføre en jobb. Selvdisiplin, tålmodighet, orden, detaljer og å være pliktoppfyllende er også karaktertrekk som ikke dominerer deres hverdag. De kan være dominante sosialt, og ikke så føyelige for å kunne tilpasse seg gruppens rådende ideer. Uavhengighet er en av de mange sterke verdier de har, og verdier uttrykker de lett, også gjerne i opposisjon til de som leder. Beskjedenhet er ikke en dyd, og oppofrelse til organisasjon og fellesskap usannsynlig med mindre det er knyttet til sterke verdibaserte aktiviteter.

 

 

 


Grønne personer bør være oppmerksom på:

 

  • Slippe andre til og vise hensyn og respekt overfor andres måter å tenke på og angripe problemstillingen.
  • Stagge egen utålmodighet og arbeide for forankring av egne ideer.
     


 

__________________________________________________________________________

 

 

 

 

 

 

 Jeg har tatt testen, hva gjør jeg så?

 

 

Når man fyller ut et slik skjema, er det viktig å ha en kritisk holdning. Noen ganger er det slik at modellen som ligger til grunn for spørreskjemaet ikke passer så godt for enkelte mennesker. Stort sett er slike modeller skapt fordi de kan brukes til å systematisk måle forskjeller mellom folk. Det betyr nødvendigvis ikke at den best mulig beskriver den enkelte person. Man kan se modeller som Rød, Blå og Grønn som briller som fanger opp akkurat disse dimensjonene når man vurderer et menneske. Noen mennesker er mer unike enn andre, eller har kvaliteter som er tydeligere og annerledes enn det som ligger i modellen. En måling med Rød, Blå og Grønn fanger naturligvis ikke opp slike originale kvaliteter. I hverdagen vil slik originale kvaliteter ha mye å si. For ens egen selv forståelse er det ofte slike kvaliteter som er unike for en selv som står fram i selvbildet.

For å kvalitetssikre resultatet så er følgende spørsmål til hjelp:

 

 

VIKTIGE SPØRSMÅL:


1. Stemmer dette med min erfaring i dette teamet?
2. Hvor typisk er dette meg?
3. I hvilke sammenhenger er jeg annerledes?
4. Hva med min kompetanse til å fylle denne rollen og andre roller?
5. Hva er de andre team medlemmenes erfaring med meg i forhold til de ulike rollene?

 

 

Du kan ved hjelp av beskrivelse av dimensjonene, for eksempel ut fra de sidene som beskriver fargene i dette heftet, og evt. ved feedback fra mennesker som kjenner deg bra, kunne plassere deg selv. Obs. det er ofte stor variasjon mellom hvordan dine kolleger og hvordan du selv vurderer deg. Dette har sammenheng med at dine kolleger har sett deg i en bestemt rolle på arbeidsplassen, mens du har forholdt deg til deg selv gjennom hele livet i forskjellige sammenhenger. Ofte kan dine kolleger se ting som du kanskje selv ikke har vært så klar over, men like ofte er det ting du kjenner til hos deg selv som kollegene ikke har fått anledning til å bli kjent med. For å bedre kunne kartlegge sammenheng mellom egne vurderinger og kollegenes vurderinger anbefales drøftinger med kolleger og medarbeidere.

Fare for stigmatisering

Vi har sett at dyre og sterkt personlig beskrivende test-resultater formidlet av autoriteter lett kan få en sentral betydning i organisasjonen for den enkelte. Man blir liksom identifisert som en "Pådriver" eller "Idé-maker". Noen ganger kan dette henge ved en person i uønsket og lang tid.
I arbeide med Rød, Blå og Grønn har vi påpekt at selv om det er en viss stabilitet i skårene er